preteritum
skrall
preteritum
skrelte
preteritum
skrelte
perfektum partisipp
skrelt
verbalsubstantiv
skrelling
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1
smelle (kraftig, skrallende)
; skralle
; gi skrallende gjenlyd
SITATER
-
[barnet] kasted [begeret] fra sig, saa det skrald
-
det skrælte slik mellem fjeldene og kastet tilbake, saa én kunde tro, det sprang hul på øret
-
nu skrell det av ski paa skaren
-
ende med ett skralt et skudd
-
sinte-mammaen slamret i dørene så det skrall
-
stemmene utenfor skreller mot plankeveggene(Adelheid Seyfarth Fars hus LBK 2005)
1.1
få en brist
; briste, sprekke, revne (med et smell)
SITAT
-
jf.[han skjøt] og dundrede, saa vinduesruderne skrældte ud i halve byen
2
om person
slå igjen eller slå til (noe) så det smeller
; smelle (til, igjen)
SITAT
-
i det samme skrældte kjærringen kjælderlemmen igjen
2.1
frembringe brist i
; knekke (noe)
EKSEMPEL
-
han skrelte koppen, fatet