skrei - Det Norske Akademis ordbok

skrei

substantiv

MODERAT BOKMÅLen; skreien / skreia, skreier

genus

maskulinum / femininum

ubestemt artikkel

bestemt form entall

skreien / skreia

ubestemt form flertall

skreier

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[skræi]

ETYMOLOGI

av norrønt skreið 'det å skride (frem); flokk (som skrider frem); (tørket) skrei, torsk'; beslektet med skride; samme ord som skrei (maskulinum)

BETYDNING OG BRUK

flokk, følge (av folk, dyr eller fugler) som farer frem

| jf. ulveskrei

SITAT

i folketro

åsgårdsrei

; oskorei

| jf. juleskrei

SITAT