Det Norske Akademis Ordbok

oskorei

oskorei 
substantiv
BØYNINGen; oskoreien / oskoreia
UTTALE[å`skoræi]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
første ledd av uviss opprinnelse, muligens til dialektalt oske 'torden, tordenvær'; annet ledd rei
BETYDNING OG BRUK
i folketro
 følge av onde vetter (haugfolk på julegjesting) som rir gjennom luften, især i julenettene
 | jf. åsgårdsrei, julerei
SITATER
  • «Tør du gaa ute julenatten du da,» spurte svenden. «Vet du ikke at aaskereien kunde kommet og tat dig.»
     (Sigrid Undset Husfrue 43 1921)
  • et virvar av tanker jagde som en oskorei gjennem hjernen
     (Stein Ståle Åndemasken 141 1943)
  • det [bar] gjennom alle salongene med oss alle som en ren oskorei
     (Joachim Holst-Jensen Holst-Jensen ruller opp 120 1946)
  • han kunne … ha slått følge med oskreien gjennom luften
     (Johan Falkberget Kjærlighets veier 199 1959)