Det Norske Akademis Ordbok

skredder

skredder 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; skredderen, skreddere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
skredderen
ubestemt form flertall
skreddere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[skre`d:ər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt skraddari, senere skreddari, fra middelnedertysk schrāder, grunnbetydning 'tilskjærer'; beslektet med skre og skrud
BETYDNING OG BRUK
håndverker som har til yrke å skjære til og sy klær
 | jf. dameskredder, herreskredder og bygdeskredder, omgangsskredder
EKSEMPEL
  • bestille dress hos skredderen
SITAT
  • Annas kjole var hvit og sydd av en skredder. Han så forskjellen
     (Herbjørg Wassmo Karnas arv LBK 1997)
UTTRYKK
klokken, klokka er bare for skreddere og skomakere
se klokke
det går til som i skredderens barsel (hvor de åt barnet med)
 (barnet kan være omdannelse av dansk (fynsk) barnen 'brødrester som sitter igjen etter stekingen')
sagt om selskap hvor det er knapt med trakteringen
forsvinne som en skredder i en fillehaug
bli helt og plutselig borte
være som en skredder i helvete
 (etter dansk forslå som en skrædder i helvede)
være helt utilstrekkelig i en viss henseende
  • effekten … har vært som en skredder i Helvete; helt ubetydelig
     (Dagens Næringsliv 08.06.2002/2)