skravler
substantiv
BØYNINGen; skravleren, skravlere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
skravleren
ubestemt form flertall
skravlere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[skra`vlər]
BETYDNING OG BRUK
person som skravler (i ett sett)
; snakkesalig vrøvlekopp
SITAT
-
somme av disse skravlere tror visst paa sine egne meninger