skravle
verb
MODERAT BOKMÅLskravlet, skravlet, skravling 
preteritum
skravlet
perfektum partisipp
skravlet
verbalsubstantiv
skravling
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[skra`vlə]
ETYMOLOGI
lydord; grunnbetydning 'gi en skrapende
lyd'
BETYDNING OG BRUK
snakke i det vide og brede (især om ubetydeligheter)
; la munnen gå uten stans
EKSEMPEL
-
skravle om løst og fast
SITATER
-
en eldre dame skravlet uavbrutt om matoppskrifter og kongefamilien
-
skravle om uvesentligheter i timevis(Thorvald Steen Den lille hesten LBK 2002)
-
ved frokostbordet og hele veien til barnehagen skravler Kaja(Benedicte Meyer Kroneberg En rettferdig krig LBK 2012)