skravl
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; skravlen eller skravla, skravler 
genus
maskulinum / femininum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
skravlen eller skravla
ubestemt form flertall
skravler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[skravl]
ETYMOLOGI
til skravle
BETYDNING OG BRUK
muntlig
munn
; snakketøy
; kjeft
| jf. snavl
EKSEMPLER
-
hold skravla på deg!| hold munn!
-
skravla gikk i ett kjør
SITATER
-
og skravla går i mellemaktene
-
skravla gikk på’n, mens han altså vimsa rundt med et kamera og knipset bilder av folk