skrappe
verb
MODERAT BOKMÅLskrappet, skrappet, skrapping 
preteritum
skrappet
perfektum partisipp
skrappet
verbalsubstantiv
skrapping
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[skra`p:ə]
ETYMOLOGI
trolig lydord
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
banke
; hamre
; gi fra seg skreppende lyd
SITATER
-
det skrapper som naar nogen staar med kjepper og juler en skindfeld
-
endene skrapper rundt myra i store svinger