Det Norske Akademis Ordbok

skramle

skramle 
verb
MODERAT BOKMÅLskramlet, skramlet, skramling
preteritum
skramlet
perfektum partisipp
skramlet
verbalsubstantiv
skramling
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[skra`mlə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
lydord
BETYDNING OG BRUK
1 
om gjenstand eller person, iblant med formelt subjekt
 skrangle
; ramle
SITATER
  • at du allid skal skrige og skramle!
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte II 65)
     | bråke
  • det skramlet i klinken
     (Olaf Benneche Stjernene flimrer 29 1923)
  • staaleggen [på øksen] hadde løsnet fra jernbladet, laa og skramlet løs i sveisevolen
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken I 23 1925)
  • skramle med bøtter og spann
     (Sigurd Hoel Ingenting 96 1929)
  • trommene skramlet langt verre enn tigerstadens trikker
     (Aftenposten 1938/319/6/2)
  • en gjeng med tyveårige hillbillyer kauker og skramler i et trangt og shabby rom i en perifer sørstatsby
     (Kjetil Rolness Elvis Presley 40 1998)
  • en containerbil vugget opp på fortauet litt lenger borte for å laste av en diger container, og det skramlet i stål og noe annet
     (Ole Robert Sunde Jeg føler meg uvel 130–131 2019)
2 
bevege seg med skranglende lyd
; skrangle
SITATER
  • [figuren] var skramlet løs underveis
     (Norge vårt land II 222 1937)
  • fetterne mine har skramlet avgårde med ola-bilen sin
     (Tove Nilsen G for Georg 47 1997)
  • en trikk skramler forbi
     (Helene Uri Hålke 206 2016)
  • vi skramler av gårde i en åpen jeep
     (Ivo de Figueiredo En fremmed ved mitt bord 42 2016)