skragg
substantiv
BØYNINGen; skraggen, skragger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
skraggen
ubestemt form flertall
skragger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[skrag:]
ETYMOLOGI
trolig beslektet med dialektalt skrogg, bl.a. med betydningene 'fillete
og uordentlig person, liten og skrøpelig mann, stakkar' og med islandsk skröggur 'gammel stakkar', svensk
dialekt skragger 'person
som har vanskelig for å gå; svak gammel mann'
BETYDNING OG BRUK
1
dialektalt
grunt, skrint, tørt og steinete jordstykke
2
mest dialektalt
gammel, skral og utslitt gjenstand eller person
2.1
skranglete og skrøpelig fremkomstmiddel
; skrabb
SITAT
-
da kløtsjen var halvveis ute, stansa [motor]sykkeln med et litte røkk. – Hællingen! Hva er i veien med denna skræggen, a?