Det Norske Akademis Ordbok

skraffur

skraffur 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; skraffuren, skraffurer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
skraffuren
ubestemt form flertall
skraffurer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[skrafu:´r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk Schraffur, til schraffieren; jf. skraffere
BETYDNING OG BRUK
nå sjelden