Det Norske Akademis Ordbok

skråne

skråne 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLskrånet, skrånet, skråning
preteritum
skrånet
perfektum partisipp
skrånet
verbalsubstantiv
skråning
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[skrå:`nə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av skrå (adjektiv)
BETYDNING OG BRUK
1 
ha skrå retning, stilling
; helle
EKSEMPEL
  • gulvet, terrenget skråner
SITATER
  • ager og eng skraanede op imod [bergene]
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 55 1879)
  • bakken skraaner mod sør
     (Henrik Ibsen Samlede verker V 371)
  • Gert og Jenny gik … nedover den skraanende sti
     (Sigrid Undset Jenny 294 1911)
  • et lite vinslot med skraanende vigner nedenfor murene
     (A-magasinet 17.03.1927/4 Axel Otto Normann)
     | jf. vigne
  • han skrånet faktisk med hele sin kropp så en kunne regne ut at han måtte falle
     (Johan Borgen Vi har ham nå 163 1957)
  • terrenget skrånet lett nedover
     (Ailo Gaup Trommereisen 176 1988)
  • et skjevt gulv som skråner nedover i det ene hjørnet
     (Olav Angell Oslo i skumring 190 1991)
  • en bred knaus skråner ut i vannet
     (Tonje Røed Udødelig med deg 231 2001)
  • [hybelleiligheten] på Tøyen hadde et tak som skrånet fra omtrent midt i rommet og ned mot de lave vinduene
     (Thomas Hansen En ambolt av en viss størrelse 146 2003)
  • skrånende hakeparti
     (Fanny Duckert Kvinne 50+, hva nå? 58 2024)
2 
gjøre skrå
 | jf. avskråne
3 
bevege seg, gå i skrå retning
; skrå
SITATER
  • jeg skrånet over Grev Wedels plass
     (Bjørn Bjørnson Det gamle teater 14 1937)
  • hun … trakk seg unna da jeg skrånet mot henne
     (Tor Edvin Dahl Paris 32 2000)
  • så skrånet vi ut av porten
     (Erika Fatland Sjøfareren 192 2024)