Det Norske Akademis Ordbok

skotning

skotning 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; skotningen, skotninger
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
skotningen
ubestemt form flertall
skotninger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[skå`tniŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av skoten, perfektum partisipp av skyte, med suffikset -ning
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
 for tidlig født (dyre)unge
; dødfødt (dyre)unge
 | jf. kalvskotning