skose
verb
MODERAT BOKMÅLskoset, skoset, skosing 
preteritum
skoset
perfektum partisipp
skoset
verbalsubstantiv
skosing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sko:`sə]
ETYMOLOGI
til skose (substantiv)
BETYDNING OG BRUK
komme med spottende hentydninger (til)
; stikle på
| jf. raljere
SITATER
-
det gik over myr og mose høit op paa den bratte heid, steen-knarten syntes at skose os langsad den slemme vei| jf. steinknart
-
De har da tidt nok skoset over mine små ungkarsgilder
-
«… var det ikke dig, som havde slig hast i sted, at du ikke kunde hjelpe mig med at faa igjen kuffertlaaget», skosede søsteren
-
ikke skose andre