skording
substantiv
BØYNINGen; skordingen, skordinger 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
skordingen
ubestemt form flertall
skordinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sko:`riŋ]
BETYDNING OG BRUK
skorde, støtte, stiver
SITAT
-
ved hjelp av skolinger, tau, liten jekk og god ledelse så klarte vi sammen med 330 [dvs. mannskaper fra Forsvarets 330-skvadron] å frigjøre ham(varingen.no 03.04.2018)