skolp
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; skolpen, skolper 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
skolpen
ubestemt form flertall
skolper
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[skålp]
ETYMOLOGI
av norrønt skolpr 'skjære- eller dreiejern', til nedertysk schulpen 'grave i stein eller tre'
BETYDNING OG BRUK