kogger
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; koggeret, kogre eller kogger eller koggere
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
koggeret
ubestemt form flertall
kogre eller kogger eller koggere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kå´g:ər]
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk koker, grunnbetydning trolig 'beholder'
BETYDNING OG BRUK
sylindrisk beholder til piler
SITATER
-
alle saa kom de med kogger og bue, og skjød mig [den ville due] i hjertet med pile!
-
[Amor] lister en pil ut av koggeret og åpner kitonens brystspenne
-
de hadde øks dinglende i beltet, og pil og bue i et kogger på ryggen
-
overført, poetisk[den kraft som] tømmer tordenskyens koggre| gjør lynene uskadelige