Det Norske Akademis Ordbok

skolegang

skolegang 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1 
det å gå på skole, være skoleelev
; den perioden av livet man går på skole
 | jf. gang
EKSEMPEL
  • være ferdig med sin skolegang
SITATER
  • hun forsøkte å tenke gjennom sitt liv, gjennom sin skolegang med alle utvisningene
     (Jens Bjørneboe Blåmann 168 1959)
  • på Borgerskolen ville de ikke ha en elev med så mangelfull skolegang
     (Ebba Haslund Som plommen i egget 73 1987)
  • plakater hvor det står: «Like rett til skolegang for svarte og hvite»
     (Bergljot Hobæk Haff Den guddommelige tragedie 120 1989)
  • etter ti års skolegang var trykket blitt for stort
     (Tove Nilsen Skrivefest 15 2005)
2 
sjelden
 gang til skolen
; skolevei
3 
sjelden
 (lang) gang, korridor utenfor klasseværelsene på en skole
SITAT
  • han kom ruvende, mellem to stokker, i store bølger opover skolegangen, fordi han hadde en veldig klumpfot
     (Olaf Gulbransson Det var engang 14 1934)