skogre - Det Norske Akademis ordbok

skogre

verb

MODERAT BOKMÅLskogret, skogret, skogring

preteritum

skogret

perfektum partisipp

skogret

verbalsubstantiv

skogring

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[skå`grə]

ETYMOLOGI

av uviss opprinnelse, muligens lydord

BETYDNING OG BRUK

le høyt og skrallende

; skoggerle

SITATER

[Per Gynt hørte] det lo og skoggrede [borte] i haugen

(P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 156 1879)
en skogrende latter

(Jørgen Moe Samlede Skrifter II 243)
jf.

kværnkallen malede og skoggrede

(Jonas Lie Trold. Ny Samling 201 1892)
risen sat igjen foran sin hule, skogret og lo og klasket sig paa sine laar

(Sigrid Undset Fortællinger om kong Artur og ridderne av det runde bord 109 1915)

om hann av skogsfugl

under spill frembringe en latterlignende lyd

; buldre

; hukre

SITAT

om hvalross

gjø

SITAT

en kunde høre det skogre henover den blanke vandflade fra hvalrossene, som lå i en haug på et flak

(Fridtjof Nansen Fram over Polhavet I 172 1897)