Det Norske Akademis Ordbok

buldre

Likt stavede oppslagsord
buldre 
verb
MODERAT BOKMÅLbuldret, buldret, buldring
preteritum
buldret
perfektum partisipp
buldret
verbalsubstantiv
buldring
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bu`ldrə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
lydord; jf. dansk buldre, svensk bullra, middelnedertysk bulderen, tysk poltern
BETYDNING OG BRUK
1 
frembringe bulder
EKSEMPEL
  • fossen buldret
SITATER
  • det buldrer i den gamle ovn
     (Nils Collett Vogt Ned fra bjerget 102 1924)
  • tordenværet kommer, himmelen buldrer
     (Ingvild H. Rishøi Historien om Fru Berg 72 2011)
1.1 
om orrhane
 frembringe en rullende, gurglende lyd under spillet
 | jf. orrhanebulder
SITATER
  • en enslig århane buldrer noen trange spill under Søllknatten
     (Carl Vestaberg Rev 27 1929)
  • [orrhanenes] morsomme buldring og sjuksing høres over al mark
     (Morgenbladet 1930/310/5/3)
  • jeg [hørte] orren buldret som en morgen i mai
     (Aksel Sandemose Bakom står hin Onde og hoster så smått 71 1976)
     | fra artikkelen «Over grensen» (1953)
  • den første orrhanen … buldrer prøvende i grålysningen
     (Dag O. Hessen Natur 67 2008)
2 
om person
 støye
; bråke
; tale høyt (sint) og støtende
SITATER
  • de begyndte strax at buldre og fortælle i munden paa hinanden
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 168 1882)
  • Steffensen syntes mest tilbøyelig til at buldre løs igjen
     (Alexander L. Kielland Fortuna 155 1884)
  • med alt sit buldrende væsen var Steffensen igrunden øm mod hende
     (Alexander L. Kielland Fortuna 142 1884)
  • Christian sov buldrende og høylytt i stolen
     (Erling Pedersen Kongens kvinner LBK 2008)