skodde verb BØYNINGskoddet, skoddet, skodding preteritum skoddet perfektum partisipp skoddet verbalsubstantiv skodding FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[skå`d:ə] ETYMOLOGI til skodde (substantiv) BETYDNING OG BRUK 1 transitivt skjule, dekke under skodde SITAT naar snedrevet senhøstes skodder indlandsfieldene (Carl Schøyen Nord i Værene 45 1919) 2 intransitiv legge seg skodde EKSEMPEL det skodder opp, over