Det Norske Akademis Ordbok

skjøtsel

skjøtsel 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ʃø´ts(ə)l]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til skjøtte
BETYDNING OG BRUK
1 
det å skjøtte
2 
stell
; pass
SITATER
  • foreldet
     
    skytsel
     (H. Meltzer Politinotitser (1874) 17)
  • [fisken må få] anden tørring, anden skjøtsel
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 331)
  • husets skøtsel får ei glemmes
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 140)
  • hundre års fullstendige mangel på skjøtsel og forstmessig behandling
     (Alf B. Bryn Tinder og banditter 210 1943)
  • skjøtselen av yngre samalderskog
     (J.H. Kåsa Skogbrukslære 47 1926)
  • denne kroppen som ikke er ung lenger, til tross for all pleie og skjøtsel
     (Knut Faldbakken Ormens år 208 1993)
  • der vi ønsker bevaring av en gitt naturform, kreves ofte skjøtsel og forvaltning
     (Dag O. Hessen Natur 206 2008)