skjøtemannik
substantiv
BØYNINGen; skjøtemanniken, skjøtemanniker 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
skjøtemanniken
ubestemt form flertall
skjøtemanniker
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd skjøt;
annet ledd fra nedertysk manneken, manneken 'liten mann' eller latin manicatus 'tunika, kappe'
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
SITATER
-
da steg der frem en eldre bølle, en lassaron i schut’monik
-
på gulvet foran stod klokker Christie … i skjøtemanikk (som noen voksne kalte diplomatfrakk) og leste før gudstjenesten begynte