skjøte
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; skjøtet, skjøter 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
skjøtet
ubestemt form flertall
skjøter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ʃø:`tə]
ETYMOLOGI
til skjøte (verb)
BETYDNING OG BRUK
især jus
dokument som beviser eiendomsrett til fast eiendom
EKSEMPEL
-
de fikk tinglyst skjøtet på gården
SITATER
-
thinglæst skøde på gårdparten Solvik
-
minner ble hentet frem, og støv blåst av gamle skjøter