Det Norske Akademis Ordbok

skjenn

skjenn 
substantiv
BØYNINGet; skjennet, skjenn
UTTALE[ʃen:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til skjenne
BETYDNING OG BRUK
irettesettende, straffende ord
EKSEMPEL
  • få skjenn
SITATER
  • de knubs og skjænd, jeg stadig fik på skolen
     (Edvard Grieg Artikler og taler 17)
  • han skulde have skjænd
     (Vilhelm Krag Isaac Seehuusen 144 1900)
  • sjelden i flertall
     
    bed om forladelse og tag mod dine skjænd
     (Nils Collett Vogt Familiens sorg (1914) 43)
  • [han] så på meg med øyne som et lite barn, en som har fått skjenn men ikke skjønner hvorfor
     (Herbjørg Wassmo Karnas arv LBK 1997)
  • Alf [hadde] fått skjenn på skolen fordi han leverte en tegning av Jesus på vei opp i rommet ridende på sputnik
     (Jan Kjærstad Kongen av Europa LBK 2005)