MODERAT BOKMÅLskjenet / skjente, skjenet / skjent, skjening
preteritum
skjenet / skjente
perfektum partisipp
skjenet / skjent
verbalsubstantiv
skjening
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1
især om ku
fare av sted (for å rømme fra insekter eller kjøle seg
ned)
SITATER
-
kjørene skinede
-
kapspringe med skjenende krettur
-
kjørne sætter halene i veiret og skjener avsted
-
kuene sjenet for mygg og klegg
1.1
fare vilt, raskt av sted eller forbi
SITATER
-
[da kongens harer] kom op i skoven, tog de til at skjene og flyve over alle aaserne
-
indimellem skjenede en og anden fisk, saa den lyste som sølv
-
jf.[hylet] steg op fra jorden, skjeinet høit, til det likesom fyldte dalen
-
skene litt paa egen haand(Johan Bojer Samlede verker V 81)| slå seg løs
2
gjøre en brå bevegelse (ut til siden)
; fare
SITATER
-
flaggermusenes tyste, skjenende kast
-
mens bilen runder en sving og skjeiner ut av filistrenes land
-
[han bremset] så hardt at han mistet kontrollen over bilen på det glatte føret, og skjente over i motsatt kjørebane og rett inn i en annen bil
-
det var første gang jeg kunne gå uten å skjene. Jeg kunne gå rett frem, snu og gå rett tilbake(Lars Saabye Christensen Sluk LBK 2012)
UTTRYKK
skjene ut
| jf. spore av
-
[han traff] kanten af kvisten, saa øksen sjened ud
-
han hugger som i blinde, øksen skjener ut til siden
-
jeg kvekker så jeg holder på å skjene ut i et stygt feilslag(Ketil Bjørnstad Til musikken LBK 2004)
2.1
fly skjevt, flaksende av gårde
SITATER
-
en rype, der, idet den fløi fra mig, skjennede til siden som en skjægte
-
rypemoren skjénet iveg som om den ikke kunde fly, for å lokke faren over på sig selv og spare ungene
-
en flaggermus skjener lynraskt på jakt mellom grener og nakne stammer
-
ravnene skjente over låven der oppe(Hans Herbjørnsrud Vi vet så mye LBK 2001)