skjene
substantiv
BØYNINGen; skjenen, skjener 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
skjenen
ubestemt form flertall
skjener
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ʃe:`nə]
ETYMOLOGI
fra latin schoenus, fra gresk skhoinos 'siv'
BETYDNING OG BRUK
2
botanikk
slekt i starrfamilien av flerårige myrplanter med smale,
stive blad og blomster i brunsvarte aks med to støtteblad
| vitenskapelig navn Schoenus