skjendig
adjektiv
MODERAT BOKMÅLskjendig 
nøytrum
skjendig
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ʃe`ndi]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
litterært, om handling, oppførsel
som fortjener sterk fordømmelse
; skammelig
; vanærende
; nederdrektig
EKSEMPEL
-
en skjendig udåd
SITATER
-
ved skændig list har Ørnulf fremmet sin hævn
-
skændige ugerninger
-
skjændig uret
-
[han] har skjændigt mig forladt
-
dette skjendige ord [«uendelig»] burde være nok til å gjenopprette den skjønne forestilling om det endelige| ifølge Charles Maurras
-
mannskapet hadde fått en dyp age for admiralen som hadde avslørt et skjendig komplott
-
[han] kvier … seg for å innrømme hvordan det er fatt med ham – skjendig føles det å skulle betro seg om noe av dette