skjen substantiv MODERAT BOKMÅLet; skjenet, skjen genus nøytrum ubestemt artikkel et bestemt form entall skjenet ubestemt form flertall skjen FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[ʃe:`n] ETYMOLOGI til skjene BETYDNING OG BRUK det å skjene ; skjenende bevegelse SITAT der gjør skjekta et skjen ut til siden (Gabriel Scott Skipper Terkelsens levnetsløp 219 1935)
