Det Norske Akademis Ordbok

skjelmeri

skjelmeri 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; skjelmeriet, skjelmerier
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
skjelmeriet
ubestemt form flertall
skjelmerier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ʃelməri:´]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av skjelm med suffikset -eri
BETYDNING OG BRUK
1 
skøyerstrek(er)
SITATER
  • der er en mester i skjelmeri, som lokker fugle av lunden; han skifter ham, mens han gaaer forbi med trylle-runer i munden
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker II 231)
  • verten forsøker sig paa skjelmeri
     (Hans E. Kinck Den sidste gjest 242 1910)
  • [jentene] hadde hatt noget skjelmeri fore
     (Gabriel Scott Alkejægeren 113 1933)
  • [i noen av Chopins masurkaer] rives vi med av koglende rytmer fulle av hemmelig skjelmeri
     (Amalie Christie Mennesket og musikken 158–159 1948)
     | jf. kogle
  • hele situasjonen [er] full av skjelmeri og humør [i Erik Werenskiolds illustrasjon til «De tre kongsdøtre i berget det blå»]
     (Leif Østby Den store tradisjon 259 1982)
2 
skjelmsk, skøyeraktig, flørtende karakter eller væremåte
SITATER
  • han har i øinene et blink, hvori skjælmeri og alvor blandes på den snurrigste måde
     (H. Wiers-Jenssen Laurentius 113 1923)
  • den gamle bolig [duftet] av letsind og vellystigt skjælmeri
     (Øvre Richter Frich Halvkunstnere 109 1925)
  • det samme skjelmeri og det samme blinket i øyet som i sin ungdoms vår
     (Erna Holmboe Bang Det hendte i Paris 41 1951)
  • der var et inntagende, underfundig skjelmeri i hennes sang
     (Paul Gjesdahl Centralteatrets historie 36 1964)
  • [skuespilleren har] en frisk og morsom behandling av hver replikk som gir den et liv og skjelmeri som sannelig ikke skyldes forfatterne
     (Paul Gjesdahl Centralteatrets historie 114 1964)