Det Norske Akademis Ordbok

skjelmeri

skjelmeri 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; skjelmeriet, skjelmerier
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
skjelmeriet
ubestemt form flertall
skjelmerier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ʃelməri:´]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av skjelm med suffikset -eri
BETYDNING OG BRUK
1 
skøyerstrek(er)
SITATER
  • der er en mester i skjelmeri, som lokker fugle av lunden; han skifter ham, mens han gaaer forbi med trylle-runer i munden
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker II 231)
  • [jentene] hadde hatt noget skjelmeri fore
     (Gabriel Scott Alkejægeren 113 1933)
  • koglende rytmer fulle av hemmelig skjelmeri
     (Amalie Christie Mennesket og musikken 158–159 1948)
  • det freidige skjelmeri som er så bedårende ved Verrocchios brønn-putto
     (Jens Thiis Leonardo da Vinci 40 1949)
2 
skjelmsk, skøyeraktig, flørtende vesen
SITATER
  • han har i øinene et blink, hvori skjælmeri og alvor blandes på den snurrigste måde
     (H. Wiers-Jenssen Laurentius 113 1923)
  • vellystigt skjælmeri
     (Øvre Richter Frich Halvkunstnere 109 1925)
  • det samme skjelmeri og det samme blinket i øyet som i sin ungdoms vår
     (Erna Holmboe Bang Det hendte i Paris 41 1951)