skjebring
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; skjebringen, skjebringer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
skjebringen
ubestemt form flertall
skjebringer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ʃe:`briŋ]
ETYMOLOGI
avledet av stedsnavnet Skjeberg med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
person som bor i og/eller er fra Skjeberg i Østfold