skjak
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; skjaket, sjaker 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
skjaket
ubestemt form flertall
sjaker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ʃa:k]
ETYMOLOGI
av norrønt skjaðak, fra irsk scethach '(plante) som forårsaker oppkast'
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
| jf. reinskjak
SITAT
-
i havre- og rugåkeren vokser det noe som ligner sped rug. Det kalles skjak. Blander man det i maltet ved ølbrygginga, blir man så full at man sovner av ølet