FULL BOKMÅLSNORM
 
                            
                        
                    ETYMOLOGI
                    
            
                        dannet av adjektivet skjønn i adverbiell bruk, grunnbetydning 'på behørig måte,
riktig nok', etter tysk (ob)schon
                    
                BETYDNING OG BRUK
                
                
                            1 
                            
                                
                            
                        
                    brukt til å innlede innrømmende setninger hvor
innholdet er faktisk eller konstaterende
                            
                             til tross for at
                            
                            ; selv om
                            
                            SITATER
                                - 
                                        
                                        [nemesis] rammer sikkert, skønt den rammer sent
- 
                                        
                                        i elliptisk uttrykksmåtetryg og sikker, skønt iblinde, ved du vejen ret at finde
- 
                                        
                                        jeg kjende hende igjen straks skjønt hun var blit seks aar ældre og mere moden
- 
                                        
                                        skjønt været … hadde bedret sig adskillig, blåste det dog fremdeles nokså sterkt
- 
                                        
                                        pærer kunne også flamberes, skjønt flambering var noe herk for amatører
- 
                                        
                                        med hovedsetnings leddstillinghun har vært litt bekymret, skjønt det vises jo ikke på henne
- 
                                        
                                        våren er allerede i anmarsj skjønt det bare er februar(Selma Lønning Aarø Hennes løgnaktige ytre 112 2016)
                            2 
                            
                                
                            
                        
                    som konjunksjon foran hovedsetning (eller ord,
frase) som angir en modifikasjon eller beriktigelse av et umiddelbart
foregående utsagn
                            
                             og likevel
                            
                            ; men
                            
                            SITATER
                                - 
                                        
                                        intet hastverk, vi har tiden for oss. Skjønt – hvor gammel er du egentlig?
- 
                                        
                                        [på] Frogner Apotek [kunne jeg] hente mine dråper, skjønt dråper! Det var litervis av dem
- 
                                        
                                        skjønt dersom avstanden til henne hadde vært mindre, ville ansiktet kanskje fortalt noe annet
- 
                                        
                                        nederlaget og fallet i 1992. Skjønt fall – [Margareth Thatcher] hadde gjennomført en revolusjon(Christian Borch Sannhetens kår LBK 2009)