Det Norske Akademis Ordbok

skjønnsmann

skjønnsmann 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd mann
BETYDNING OG BRUK
jus
 person som er oppnevnt til å avgi skjønn i en sak
SITATER
  • [en] skjøns- og takstmand
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 57 1917)
  • et par av de haggelskadede farmere hadde hatt skjønnsmenn ute
     (Aksel Sandemose En sjømann går i land 110 1931)
  • overdragelsessummen … var i samsvar med taksten fra to skjønnsmenn
     (Margit Harsson Stein 217 2000)