Det Norske Akademis Ordbok

skisma

skisma 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; skismaet, skismaer
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
skismaet
ubestemt form flertall
skismaer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ʃi´sma]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelalderlatin schisma 'splid, uenighet, ufred', fra gresk schisma 'kløft, deling'
BETYDNING OG BRUK
1 
kirkehistorie
 splittelse innad i et kirkesamfunn som fører til nye, uavhengige grupperinger
SITATER
  • man hadde oversett selve skismaet i Europa
     (Sissel Lange-Nielsen Guds død 62 1989)
  • det formelle skisma mellom Østkirken og Vestkirken fant først sted i 1054
     (Trond Berg Eriksen Sør for Alpene, nord for Po 312 1997)
2 
splittelse, oppbrudd på grunn av uenighet
SITATER
  • det blev skisma [mellom regissøren og filmmiljøet], og Stiller reiste forbitret til Tyskland
     (A-magasinet 27.12.1928/7)
  • det skisma som hans nærvær har forårsaket i familien
     (Anne-Lisa Amadou Tartuffes ansikt 49 1970)
  • jf.
     
    romantikken var det poetiske uttrykk for skismaet mellom erotikken og forplantningen som samfunnsforholdene la opp til
     (Liv Bliksrud Sigrid Undset 44 1997)