skipre
verb
BØYNINGskipret, skipret, skipring 
preteritum
skipret
perfektum partisipp
skipret
verbalsubstantiv
skipring
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ʃi`prə]
ETYMOLOGI
avledet av skipper
BETYDNING OG BRUK
sjøfart, seiling
seile som skipper
; være skipper på
SITATER
-
han avanserte i gradene, og 32 år gammel skipret han(Rogalands Avis 31.01.1962/3/2)
-
han minnes sine anstrengelser for å få «Gollarnes» av Fosnavåg, som han selv skipret(Fiskeribladet 25.01.2002/8/4)