Det Norske Akademis Ordbok

skinkel

skinkel 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; skinkelen, skinkler
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
skinkelen
ubestemt form flertall
skinkler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ʃi´ŋk(ə)l]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra nederlandsk schinkel
BETYDNING OG BRUK
sjøfart
 kort stykke tau eller (oftest) vaier med blokk eller kause i den ene enden, brukt som forløper til bras, gjerder, skjøt e.l.
 | jf. klyverskinkel og sleperbom