Det Norske Akademis Ordbok

skilte

skilte 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLskiltet, skiltet, skilting
preteritum
skiltet
perfektum partisipp
skiltet
verbalsubstantiv
skilting
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ʃi`ltə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av skilt; se også skilting
BETYDNING OG BRUK
transitivt
 merke (især vei, rute) med skilt
EKSEMPEL
  • veien til fergeleiet er godt skiltet
SITATER
  • nå bør myndighetene heller begynne å skilte veier der det er lov å kjøre, istedet for å skilte veier der det ikke er lov
     (Altaposten 23.07.1985/11)
  • skogsstien … er skiltet og merket
     (Tomas Espedal 78 2006)
  • her er skilta overalt for å markere rømningsveier
     (Jon Michelet Skytteren 48 2013)
intransitivt
UTTRYKK
skilte med
1 
vise frem, stille til skue (holdning, innstilling e.l.) på en iøynefallende (ofte falsk) måte
  • han begynder at skilte med omvendthet
     (Gabriel Scott Kilden 177 1918)
     | jf. omvendthet
2 
skryte av
  • alle som ferdes i miljøer der man skilter med hva man har lest, vet at det kryr, virkelig kryr av Esteter Mot Smuss
     (Tove Nilsen Skrivefest LBK 2005)
     | kryr av litteratursnobber; jf. smusslitteratur
3 
især i forbindelse med hjelpeverbet kunne
 vise til (at man har) (noe)
; fremvise
  • 20-åringen kan allerede skilte med fem seiere i verdenscupen
  • i tilfelle krig kan Norge skilte med tre små og foreldete jagere av Draugklassen, nemlig Draug, Garm og Troll
     (Trond Kristiansen Fjordkrigen LBK 2006)
  • flere av de største [sjakk-]klubbene i Oslo-området skiltet med flere hundre medlemmer
     (Arne Danielsen Mesteren LBK 2010)
  • vibratoren jeg har skaffet meg, kan skilte med orgasmegaranti
     (Selma Lønning Aarø Jeg kommer snart 19 2013)