Det Norske Akademis Ordbok

skildrer

skildrer 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; skildreren, skildrere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
skildreren
ubestemt form flertall
skildrere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ʃi`ldrər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av skildre med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
1 
nå sjelden
 (portrett)maler
 | jf. skildre
SITAT
  • kunstnerne kaltes kontrafeiere eller skildrere
     (St. Hallvard 1949/20)
2 
især som sisteledd i sammensetninger
 person (især forfatter) som skildrer, fremstiller noe
 | jf. folkelivsskildrer, menneskeskildrer
SITAT