skeise verb MODERAT BOKMÅLskeiset, skeiset, skeising preteritum skeiset perfektum partisipp skeiset verbalsubstantiv skeising FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[ʃæi`sə] ETYMOLOGI til skeise BETYDNING OG BRUK dialektalt gå på skøyter ; skøyte SITAT hele fjorden laa saa han skjeiste frem og tilbake paa isen (Gabriel Scott Jernbyrden (1919) 212)
