Det Norske Akademis Ordbok

skav

skav 
substantiv
BØYNINGet; skavet, skav
UTTALE[ska:v]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt skaf 'skav, avskavet bark'
BETYDNING OG BRUK
1 
det å skave
2 
noe som er skavet av
 | jf. elgskav, lammeskav, reinskav, linskav, negleskav
SITATER
  • gamlingen sitter og lager sopelimer og har kvist og skav omkring sig
     (Johan Bojer Kongens karer 234 1938)
  • tørre, lysere skav [på geitosten]
     (Gunnar Larsen Bull 30 1938)
2.1 
avskavet bark, brukt til dyrefôr
 | jf. skave til buskapen
SITATER
  • paa de mindre bruk hugg man ned løvskogen til skav og beite
     (Johan Bojer Samlede verker I 98)
  • rognebark … var best til skav, og det var helst kjyr og sauer som fikk det
     (E. Vegusdal Eriksen Farne tider 80–81 1958)