skauning
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; skauningen, skauninger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
skauningen
ubestemt form flertall
skauninger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[skæu`niŋ]
ETYMOLOGI
avledet av stedsnavnet Skaun med
suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
person som bor i og/eller er fra Skaun i Trøndelag