skat
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; skatet, skat 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
skatet
ubestemt form flertall
skat
UTTALE[ska:t]
ETYMOLOGI
beslektet med skate
BETYDNING OG BRUK
1
mest dialektalt
toppende eller topp og grener av hugget tre
SITATER
-
han [legger] skat og kvist i haug
-
topp og skât efter battenshugst(Nationen 1930/37/5/7)
1.2
dialektalt
trestamme uten grener
SITAT
-
han stod her i prammen med en stjaalen skat