Det Norske Akademis Ordbok

skarlagen

skarlagen 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[skarla:´g(ə)n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via middelnedertysk scharlaken, omdannet under innflytelse av laken; se laken, fra middelalderlatin scarlatum, fra persisk 'ullstoff farget med karmin'
BETYDNING OG BRUK
1 
om eldre forhold, især i middelalderen
 kostbart vevet stoff, klesdrakt av høyrød farge
 | jf. purpur
SITATER
  • foreldet
     
    to af jer skal klæde mig i skarlag og mår
     (Henrik Ibsen Gildet på Solhaug 20 1883)
  • foreldet
     
    [Gellina var] i sorg skjøndt i skarlag
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 282)
  • overført
     
    dagen til hvile lægger sig paa skarlagen
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II 115)
     | på røde skyer
  • en kappe av skarlagen og hermelin
     (Espen Haavardsholm Italienerinnen LBK 1998)
2 
rødt fargestoff (brukt til farging av tøy)
 | jf. karmin, purpur
3 
høyrød farge med skjær av oransje eller fiolett
 | jf. purpur
SITATER
  • om de [deres synder] er røde som skarlagen, skal de bli som den hvite ull
     (Jes 1,18)
  • flamme som skarlagen
     (Dagbladet 1894/101/2/5 Nils Kjær)
  • skarlagnet paa en flues vinger
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 412)
  • brukt som adjektiv
     
    den rødeste av [rosene], nesten skarlagen, duftet sitroner
     (Torun Lian Undrene i vår familie LBK 2008)