skar substantiv MODERAT BOKMÅLet; skaret, skar genus nøytrum ubestemt artikkel et bestemt form entall skaret ubestemt form flertall skar FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[ska:r] ETYMOLOGI jf. norrønt skarsl; beslektet med skjære BETYDNING OG BRUK forkullet del av lysveke eller tyrispik ; tanne SITAT ta skaret av lyset (Hans E. Kinck Fru Anny Porse 70 1900)
