skant
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; skanten, skanter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
skanten
ubestemt form flertall
skanter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[skant]
ETYMOLOGI
jf. norrønt skamtr og skantr 'porsjon; del som
blir tilmålt noen'
BETYDNING OG BRUK
1
især skogbruk
målestang, bl.a. til måling av tre på rot
SITAT
-
til å måle med bruker avmåleren en 2–3 m. lang stang inndelt i halvmeter eller fot, en såkalt skant
2
avhugget ende av tømmerstokk
2.1
dialektalt
avmålt stykke
; porsjon
; parti
SITAT
-
[han hadde] to smaa skanter kortklippet pels nedover kindet