Det Norske Akademis Ordbok

skankete

skankete 
adjektiv
BØYNINGskankete
UTTALE[ska`ŋkətə]Uttale-veiledning
VARIANTskanket
ETYMOLOGI
avledet av skank med suffikset -ete
BETYDNING OG BRUK
dialektalt, muntlig
 tynn og langbent
SITATER
  • hun var [under oppveksten] længe mager [og] dygtig «skanket»
     (Bjørnstjerne Bjørnson På Guds veje 84 1889)
  • jenterne [var] magre og skankete som utpinte krøttur i vaarknipen
     (Regine Normann Eiler Hundevart 64 1913)