skankelben
substantiv
BØYNINGen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ska´ŋk(ə)l-]
ETYMOLOGI
første ledd dialektalt skankel 'lang, ulenkelig person'
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
person, vesen med lange og tynne ben
| jf. stankelben
SITAT
-
for et aar siden rejste han fra byen som en skankelben