Det Norske Akademis Ordbok

skamfare

skamfare 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLskamfaring
verbalsubstantiv
skamfaring
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
omdannelse av skamfere, sammensatt av skam og fare; jf. norrønt skammfǿra
BETYDNING OG BRUK
mest dialektalt
 skade ved hard medfart
; skamfere
SITATER
  • boten for skamfaring er 1 mark sølv, halvparten til kongen og halvparten til den som eide buskapen
     (Jo Rune Ugulen Kristiansen (oversetter) Magnus Lagabøtes landslov 129 2024)
  • [gampen hadde] trakket ham saapas paa foten, at han skamfôr ene taaen
     (Hans E. Kinck Fra Fonneland til Svabergssveen 175 1922)
  • konen var skamfaren for livet
     (Hans E. Kinck Fra Fonneland til Svabergssveen 38 1922)
  • [en dag] raste Michael ned av høistakken og skamfor sig
     (Ole Edvart Rølvaag Den signede dag 94 1931)
  • min vesle hind … nu ligger du, skamfaret og sulket ut, et fattig, litet dyr
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken I 310 1925)