skalp
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; skalpen, skalper 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
skalpen
ubestemt form flertall
skalper
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[skalp]
ETYMOLOGI
fra engelsk scalp, trolig fra et skandinavisk språk; jf. norrønt skalpr 'sverdslire'
BETYDNING OG BRUK
1
om eldre, utenlandske forhold
hodehud med hår skåret løs fra en overvunnet fiendes hode,
båret som seierstegn
| jf. skalpere
SITATER
-
jeg smilte så pent som en hodejeger på jakt etter en skalp
-
Bill drepte indianerhøvdingen med kniv og tok hans skalp
1.1
overført, i uttrykk for triumf eller
trofé (som tegn på overvunnet motstander)
SITATER
-
[Strindbergs eldre bøker] ligger igjen som trofæer, som skalper
-
den blev hånet og gjort til narr og svekling som ikke hadde skalper ved belter| hadde ligget med jenter
-
det fantes folk i den gamle Mordkommisjonen som ville gjort hva som helst for å henge Vilhelm Thygesens skalp i beltet(Jon Michelet Den frosne kvinnen LBK 2001)
-
noen imponerende skalper kom [sjakkspilleren Magnus Carlsen] hjem med(Arne Danielsen Mesteren LBK 2010)
-
å hoppe mellom hornene på Svolværgeita [er] en populær skalp i beltet for ivrige fjellfolk(Abid Raja Min skyld 231 2021)
2
hodebunn
SITATER
-
den lyserøde skalpen hennes skinner igjennom skyen av hvite små krøller
-
han slipper taket i hårtusten han har revet ut av skalpen hennes(Johan Mjønes Terminalhastighet LBK 2009)