skaldre
verb
BØYNINGskaldret, skaldret, skaldring 
preteritum
skaldret
perfektum partisipp
skaldret
verbalsubstantiv
skaldring
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ska`ldrə]
ETYMOLOGI
til stammen i skjelle (verb)
BETYDNING OG BRUK
1
dialektalt
skralle
; skramle
SITAT
-
separatoren skaldret gjennem huset
2
dialektalt, om eldre forhold, i kutannspill
treffe bordet med de oppstilte tennene så de faller ned
av støtet